Valentinsdag

jaja, så e det valentinsdag. Dagen der alle skal visa sin kjærlighet til kvarandre, var inne på Mr.Lindtveit sin blogg, der det va bilde av Elise inne i et rødt hjerta. Veldig søtt!
men sånn ellers, så har eg aldri fått noge særlig hverken av brev, kyss, klapp og klem på Valentinsdag. Ikkje det at eg hadde forventa det så veldig då, men det hadde jo hvert litt kjekt.
Akkurat nå sitte eg på kjøkkenet, jobbe me matte har spist havregrynsgrøt ( som eg har lagt SJØL, av noge eg trodde var havregryn, mn som verken smakte ellr ligna når eg tenkte meg om.. sikkart velig sundt) så har eg tatt oppvasken, ikkje særlig romantisk akkurat... men sånn e det! E jo ein nye neste år! Håpe det går litt bedre då:)

Valentinsklem til alle lesere fra meg;)

Dansande

dansande.. "ÅÅ eg blir så dansande", seie mor av og te..
nej, hu blir ikkje hoppande glad og bjynne å dansa å sånn, men hu blir sur, lei og litt irritert.
Dansande e jo egentlig et heilt fantastisk bra ord og kan brukas både med og uten hjelpe verb.
Men dog også med ganske motsatt betydning.

Lure egentlig koss det er funne på, eller kem som har gitt det den negative betyningen.
Eg tror kanskje det e pga noge skikkelig konservative kristne som meinte å dansa var synd, så når dei var sure og kanskje ville sei noge stygt så sa de, ÅÅ, eg e så dansande, då kanskje fulle av synd eller noge. Eg vett ikkje eg alså, men syntes forklaringen var grei.

Kom bare øve det ein dag, nogen som har ein aen tolkning?

Beito-dikt

En dag jeg fikk et brev,
jeg lurte som en rev,
hva det kunne dette være,
som konvolutten måtte bære.

Jeg opnet spent opp,
og på den øverste topp,
stod navnet til Anita Valen,
nei nå hadde jeg blitt galen.

jeg leste lenger ner,
og der stod ikkje navnet til per,
men der stod navnet mitt,
jeg skulle på landslagssamling gitt.

En torsdag jeg stod me biletten klar,
me ski, og bukser og gode ønsker fra mor og far.
På Gardemoen de meg skulle hente,
og bak i bilen jeg setebeltet spente.

Til beitosølen vi kom i godt humør,
maten var god, jeg spiste meg helt ør.
Senga var myk, allting var topp,
litt hvile var godt for min slitne kropp.

Første dag vi lærte å smøre ski,
hvordan Bjørn Dæhlie&co hadde fått skia på gli,
ut i sporet med stor ståhei,
dette var ikke småtteri nei.

Senere vi på sykkelen skulle,
dette fikk svetteperlene til å rulle,
etterpå var det svømmestafett,
den vant mitt kjære lag, så veldig lett.

Neste dag var det ut på tur,

Jeg var glad og ikke sur,

Ned enn bakke det gikk over mitt hakk,

og over en hump skien plutselig brakk!

Å nei, hva skulle jeg nå gjøre,

jeg som knapt kunne på ski kjøre,

En skivennine, Hedda heter hun,

Tok skien min med helt ned til bunn.

Siste dag på ski igjen,

jeg fikk låne ski av en god venn,

Skia var små og de andre dem hånte,

derfor Steffen Skjærgård's skøyteski jeg lånte.

Skia gikk fort, o hei som det gikk,

helt til jeg skikkelig syra fikk,

Tilbake til hotellet var det nå,

på stive bein med gnagsår på.

Helga var forbi i en fei

nå er det ikke mer å skrive tjohei,

en uforglemmelig helg med sykkel og ski.

En uforglemmelig helg er nå forbi.