Det kjennes litt rart, det er nesten som det kribler litt i kroppen, er usikker på hva det er, men har en mistanke om at jeg begynner å bli voksen..
Det er ikke så lenge siden det skjedde, men det var en periode da jeg var mye med mor. Mor drikker mye kaffe og jeg var usikker på hvordan jeg etterhvert skulle gripe situasjonene om spørsmålet om jeg skulle ha kaffe kom.. Før kunne jeg alltids ta en Anita Valen, å si at jeg som syklist var litt redd for å bli tatt i doping, med tanke på at min familie har genene som gjør en lett hekta på kaffe. Men siden koffein nå er ute av dopinglista var det mer som nå måtte til.. DEt var da min bror var hjemme, gjennombruddet kom, han bare plutselig gav meg en kopp med kaffe. og i min forferdelse over å ha denne lille varme saken mellom hendene, kunne jeg ikke annet enn å ta en slurk. det var varmt, litt beiskt og ja ikke helt behagelig, men dog alikevel tok jeg en slurk til..
Slurkene har blitt flere, og nå til min forferdelse drikker jeg nesten kaffe hver dag.. (noen ler kanskje nå "en kopp hver dag liksom.. haha", men for meg er det faktisk litt rart og ganske alvorlig).
Noe som kanskje er enda verre er at jeg stadig vekk tar meg selv i å kjøpe farris på butikken. hvorfor i all verden kjøpe sprudle vann med nesten ingen smak ?? (farris pluss er imotsetning SØT og ganske god) jeg har begynt å gi kroppen min ting den før rett og slett ikke klarte.. hva er det som skjer? er det slik det er å være voksen?
HVis det er slik å være voksen, er jeg nesten litt imot å bli det, og er litt redd for at jeg må sette igang drastiske tiltak for å stoppe denne utviklingen..
Noen som vil være med å leke??
-jt
