Thursday, November 17, 2005
Wednesday, November 16, 2005
Glede
"Maria har fått enn gutt", Mor komme ropande inn på rommet mitt. Klokkå e 04.30 lørdag 12.november. Eg forfjamsa og trøtt blir med ett litt skuffa over at det ikkje e ei jenta, men glømme det fort med tanke på at eg faktisk nå, praktisk talt e blitt moster. ikkje bare til klumpen på min kjære søster marias mage, men faktisk til enn sprell levande unge!!
Det e fantastisk, og eg e så utrolig stolt.
Det blei enn liten oppstandelse midt på nåttå, men me sovehjerta mitt, sovna eg atter enn gang.
Eg våkne 08.06 Ungen e nå omtrent 4 tima gammel, og eg har såååååå lyst inn ¨å se an. Ikkje stygt meint mtot nogen. Men eg har enn sånn trang ette ¨å se an før Fam.Sikkeland.(lars ole, min kjære svoger si slekt) Eg, konkurranse menneske som eg e, Kjøpte meg flybilett før det bar ut på sykkelen et par tima.
Då eg kom heim ', fekk me mail med bilde av den nydelige gutten. ÅÅÅ duuuu så skjønn og fin han va. Far fekk tåre i auene, og eg blei med ett sikker på at eg hadde tatt rett avgjørelse. Eg skulle til Oslo. Men i all hemmelighet!! Eg tok flyet, bussen, banen og trikken . før eg gikk med min kjære bror Magnustil Ullevaall hotell. I 4. etasje rom 411. Lukte me opp dørå, og der stod Familien Sikkeland (neiii.. eg tapte) men midt inne i der ,står og MAria og hennes førstefødte. Eg, litt skuffa over å tapa, men og i lykkerus over å ver der med dei. 'Følte det behov for å felle nogen tåre. Eg e liksom ikkje sånn veldig sentimental av meg, men når det komme til søsken og små unga, grine eg lett. Eg grein den dagen eg fikk vita hu va gravid og, så egentlig passte det bra at eg grein når eg fikk se han og.
Nok om det ,Gutten va fantastisk!!! Nydelig hår, store aue, og akkurat perfekt! Eg har rett og slett ikkje ord.
(han va forreesten; 3998 g og 51 cm lang. )
Nå e eg tilbake igjen. Utrolig glad, stolt og takknemmelig til Gud for at alt gikk så bra med både mor og barn.
-johanne Therese
ps: eg spurte MAria , og eg var var bare 3 min etter dei Sikkeland! Eg vant egentlig litt, siden eg hadde litt lenger vei!!
Det e fantastisk, og eg e så utrolig stolt.
Det blei enn liten oppstandelse midt på nåttå, men me sovehjerta mitt, sovna eg atter enn gang.
Eg våkne 08.06 Ungen e nå omtrent 4 tima gammel, og eg har såååååå lyst inn ¨å se an. Ikkje stygt meint mtot nogen. Men eg har enn sånn trang ette ¨å se an før Fam.Sikkeland.(lars ole, min kjære svoger si slekt) Eg, konkurranse menneske som eg e, Kjøpte meg flybilett før det bar ut på sykkelen et par tima.
Då eg kom heim ', fekk me mail med bilde av den nydelige gutten. ÅÅÅ duuuu så skjønn og fin han va. Far fekk tåre i auene, og eg blei med ett sikker på at eg hadde tatt rett avgjørelse. Eg skulle til Oslo. Men i all hemmelighet!! Eg tok flyet, bussen, banen og trikken . før eg gikk med min kjære bror Magnustil Ullevaall hotell. I 4. etasje rom 411. Lukte me opp dørå, og der stod Familien Sikkeland (neiii.. eg tapte) men midt inne i der ,står og MAria og hennes førstefødte. Eg, litt skuffa over å tapa, men og i lykkerus over å ver der med dei. 'Følte det behov for å felle nogen tåre. Eg e liksom ikkje sånn veldig sentimental av meg, men når det komme til søsken og små unga, grine eg lett. Eg grein den dagen eg fikk vita hu va gravid og, så egentlig passte det bra at eg grein når eg fikk se han og.
Nok om det ,Gutten va fantastisk!!! Nydelig hår, store aue, og akkurat perfekt! Eg har rett og slett ikkje ord.
(han va forreesten; 3998 g og 51 cm lang. )
Nå e eg tilbake igjen. Utrolig glad, stolt og takknemmelig til Gud for at alt gikk så bra med både mor og barn.
-johanne Therese
ps: eg spurte MAria , og eg var var bare 3 min etter dei Sikkeland! Eg vant egentlig litt, siden eg hadde litt lenger vei!!
Subscribe to:
Posts (Atom)